En liten lyd fra meg.

Jeg kjemper, men er utslitt. Jeg prøver, men får det ikke til.
Jeg kjemper i alle fall.

Det blir lite blogging, lite av det meste. Her er likevel en liten oppdatering av nåtiden.

Hjelp, som det så fint heter, får jeg ikke. Ikke mer enn de tiltak som er fra før av men som ikke er nok. Jeg prøver å snakke med de, være saklig, argumentere for en lengere innleggelse, men til ingen nytte. Familien min har prøvd å snakke med systemet for å forklare hvordan ting er nå, til ingen nytte. Dermed kom pasient og brukerombudet med i bildet, noe som i et øyeblikk så ut til å fungere veldig bra. Den gang ei, punktene det ble enighet om ble ikke overholdt og man var tilbake ved start. Klage er sendt til helsedirektoratet og vi bare håper, håper at ting kan løse seg litt. Jeg har det ikke godt nå, jeg er utslitt og klarer meg ikke så bra. Jeg våger ikke tro at dette skal løse seg i frykt for skuffelsen, men en liten del av meg håper likevel at noe godt skal komme ut av to og en halv siders klage over behandlingen jeg får. Familien min tar godt vare på meg, jeg er ikke alene sånn sett, selv om dette føles som en ensom og grusom kamp.

Keep up the good work, i mellomtiden prøver jeg på det samme.