Og når livet vil leves.
I det angsten
Er blitt fullstendig
Synker kroppen sammen
Av smerten innvendig.
Og når vonde minner
Slår seg sammen
Går jeg hvileløst
Bort fra skammen.
Når de sinte stemmene
Kun vil bråke
Ligger jeg lydhør
Om natten våker.
Når store Farger
Så gjerne vil leve
Stopper smerten henne
For å alt i henne kreve.
-Farger 11-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar