mandag 2. juli 2012

I Love Oslo.

Jeg elska alle dine smilerynker, men også de for lengsel og for savn.
Du var et fyrtårn der i mørket, du var et mekka jeg kunne vende meg mot.
Det var vel fordi at jeg elska deg, bare bare elska deg. 
Du ga meg livet hjalp meg finne en vei, ikke rart at jeg elska deg.

Jeg tenker så mye på han, på om han tenker på meg?
Jeg savner han så mye, savner han meg?



Dag nummer to i Oslo og jeg koser meg. I dag har vært en lat, god og behagelig dag. Jeg har båret angsten i meg, smerten og minnene. Jeg har båret alt i meg, men det har ikke spist meg opp. Da er jeg fornøyd.

Jeg sov til ett, og da søstra og samboeren hennes ville ut på skogstur fant jeg ut at jeg ville ha alene tid her i leiligheten. Det var godt, men uroen og angsten kastet seg plutselig over meg og jeg visste ikke hvordan jeg skulle løse det.
Jeg prøvde å ringe Dps, men de hadde ikke tid. Da følte jeg meg veldig avvist og såra. jeg var i utgangspunktet sårbar og alt jeg trengte var en liten prat for å snakke meg ut av den verste angsten.
Ingen av venninnene tok telefonen, unntatt ei, som var på jobb. Men hun tok seg tid for det hun. Bare ring meg igjen om det blir ille Farger-min, sa hun. Tusen takk venninne C, du er der alltid du <3
Som et ledd i få angsten til helvete vekk måtte jeg finne på noe. Jeg hadde enda ikke stelt meg og så ut som et fyllevrak (merk: edru i går!) så jeg kunne ikke gå ut for å trave av meg angsten heller. Det var da en liten hybelkanin minnet meg på noe lurt - støvsuge! Jeg heiv meg rundt og støvsuget hele leiligheten til jeg kjente jeg fikk svettet litt og brukt kroppen bra. Da hjalp det seg litt. Rett etterpå tok jeg en etterlengtet dusj og kjente at jeg endelig hadde vunnet kampen mot angsten. In YoUr FaCe!!!!

Jeg har brukt mye tid på å skrive i dag, både her, og på boka mi. Ja, for boka er begynt på nå. kapittel en er snart ferdig, men ikke renskrevet. Det vil ta tid, sikkert noen år, å få den ferdig, men jeg har i alle fall begynt. Jeg har fått en veldig ro her hos søsteren min og med roen kommer lysten til å skrive, til å reflektere, til å dele og til å kjempe.

Himmelen åpnet seg her i Oslo i kveld, og da det striregnet og tordnet som mest ville jeg bare ut, ut, UT. Jeg fikk en vanvittig trang til å gå, bare gå alene uten mål og mening. Jeg ventet til det verste regnet hadde gitt seg, men da var det nok, da ville jeg ut. Jeg tok med meg røyk, bankkort og telefon og sa ha det bra til søstra og samboeren. Da jeg gikk nedover veien på Bjølsen kom suget i magen, det vonde suget som om det synker steiner ned til den vonde klumpen. Jeg gikk forbi Bjølsens kina restaurant der drankerne sitter. Jeg tenkte, hva om jeg bare tar en øl, da. Kan det være så farlig? 

Slap in the face! For en dumskap. Man drikker da vel ikke på en søndag! Så jeg gikk videre.
Skal jeg vinne over dette, eller skal jeg ikke? Hva velger jeg? For dette er valg hele veien. Velg riktig!

Jeg gikk videre til den vakre kolonihagen og ruslet rundt der med, nok en gang, et smil om munnen. Det er så vakkert der, jeg skulle virkelig ønske jeg hadde en slik kolonihage. Da skulle jeg brukt tiden der til å skrive, skrive og atter skrive. Og kunne jeg drukket vin fordi jeg ikke lenger brukte medisiner eller hadde hatt angst, så skulle jeg tatt et glass hvitvin ute i sommerkvelden mens rolig musikk bølget seg vei i bakgrunnen. Jeg skal kunne det en gang igjen. Jeg vet jeg kommer til å kunne kose meg slik igjen en gang :)

Da jeg gikk alene rundt på Bjølsen kjente jeg på en sjelden frihet. Jeg er vant til å være fanget, vant til å måtte følge angsten slavisk. Jeg er vant til å sitte mest inne, selv om jeg nå for tiden er mer ute enn jeg pleier å være. Tenk,  jeg gikk alene rundt i Oslo. Jeg koste meg selv om jeg kjente at jeg tidvis var redd. Jeg var inne i butikker å bare så og kikket rundt meg. Jeg kommer meg jo nesten aldri i butikker, fordi angsten stopper meg. I kveld gjorde den ikke det.

Vel hjemme kom jeg akkurat i tide til et herremåltid av hjemmelaget indisk curry mat. Søsters samboer er en reser på å lage indisk mat, og jeg spiste meg nesten dårlig. For noen smaker det indiske kjøkken har! Oreois til dessert, EM finale på tv og Twilight på dataen. Jeg koste meg så mye, nok en gang. Hva skjer med meg?

Nå har søster og samboer gått til sengs. De skal på jobb i morra, og jeg skal også tidlig opp for å få mest mulig ut av den siste dagen i Oslo før jeg flyr videre til venninne L på vestlandet. Jeg har en del planer for morgendagen, nå gjenstår det bare å se om jeg klarer å gjennomføre de...

God natt alle kjære <3




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar