Jeg og søsteren min gikk en tur gjennom Bjølsen i går og da vi kom til kolonihagen måtte jeg bare smile, smile og atter smile. Det var så vakkert der at jeg hadde lyst til å grine litt. Noen ganger er ting så fint at man får lyst til å felle noen tårer. Og stemningen, synet og atmosfæren i denne kolonihagen fikk meg til å ville gråte. Nå er jeg kanskje i overkant at følsom for tiden, med tanke på hva jeg jobber med, og med tanke på det som står på spill i livet mitt, men dog, det er ikke så verst å gråte av en vakker ting.
Se, så vakkert!
google.com
Vi gikk der vi to søstrene, snakket, skravlet, var stille og lo. Det var godt, å gå et sted som ikke er hjemme. Å gå et sted der jeg ikke møter på naboene som sikkert vet så mye om meg og fortiden min. Og det var aller best å kunne være med søsteren min alene, bare oss to. Hun er forbildet mitt, vet dere. Jeg har mye bra å lære av henne. Dessuten setter hun klare grenser, har en hel masse humor, får meg til å le og minner meg på drømmene mine. Slike søstre er gull verdt <3
Resten av kvelden tilbragte vi rundt et bord med taco spising, Carcassonne spilling og skravling. Gutta krutt drakk øl fra boks, jeg og søsteren min holdt oss til alkoholfri Carlsberg på flaske, som smakte kjempe godt. Det var første helgen jeg var edru på kanskje et halvt år, og selv om jeg kjente at jeg savnet alkoholen i går er jeg sjeleglad for at jeg var edru, i dag. Jeg har ikke hatt en slik rolig og fin søndag på så lenge jeg kan huske.
Halv ett var det i seng, men skrivelysten meldte seg og jeg blogget til langt på natt. Jeg sovnet ved halv tre tiden i natt, inntil lyden av byen som levde, og våknet halv ti i dag. Jeg pleier alltid å våkne tidlig, sånn ca rundt den tiden som fuglene våkner, men etter å ha tatt en røyk ved halv ti tiden i dag sovnet jeg igjen og sov til klokka ett på dagen! Byen gjør meg tydeligvis godt :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar