Sterke dager med sliten styrke.

Det er ikke så mye jeg klarer å skrive. Det er heller ikke rytme i tekst eller velskrivde ord. Men det er sannhet, en sannhet i kaos. Slik er det av og til for oss alle, akkurat nå er det slik for meg.
Tro ikke at det er tomt for innhold, for om mulig er det mer innhold i liv og hodet nå enn det til vanlig er.

Jeg slutter med sobril. Så enkelt og så jævla vanskelig. Jeg vil på ingen måte fungere på grunn av en pille som ikke fungerer som noe annet enn brannslukking i det krisen er der. Jeg vil fungere fordi jeg finner en måte å takle det på, finner frem til styrken i meg.
Og jeg er sterk. Jeg holder det ut tross all smerten det fører med seg. Jeg bevarer troen på at det skal bli bedre og jeg roser meg selv for innsatsen.

Hver enkelt må finne ut av sin medisinbruk med sin lege. Jeg fant endelig ut at jeg ville våge å se verden uten å ta den lille hvite, det var mitt valg i samråd med kompetente mennesker. Dette er riktig for meg, men det er ikke dermed sagt at det er riktig for alle andre, bare sånn for å ha det sort på rosa at jeg ikke prøver å skape et eksempel av rett og galt. Subjektivt  fortalt, meg om mitt.

Angsten tar tidvis tak, overrumpler meg med frykt og kvelende tak om pusten. Fytti faen, sier jeg bare. Men jeg puster, jeg puster det jeg kan, står i det, holder ut. Jeg skjønner ikke riktig hvordan.
Jeg har ikke jobbet som dette før, jeg har ikke vært så bastant på noe. Forresten, det har jeg. Jeg var, jeg ble bastant, veldig bestemt på at jeg ville slutte med selvskading, mer riktige ord: Jeg ville fri meg fra selvskadingen. Og det gjorde jeg. Jeg har nok klart det nå.

Ta alt det taket du vil, angst. Denne gangen får du ikke taket på meg, jeg tar opp kampen! Ikke tro du skal få vinne. Jeg er for tiden en kriger og jeg har også noen solide våpen med i kampen min. Det trengs, for jeg skal vinne dette.

Det er sterke dager med styrke som kommer frem fra det skjulte. 

Det er en klar verden jeg før har sett bak et slør. 

Det er tårer som renner i det siste rest av energi brukes opp for dagen.
Det er livet mitt det dreier seg om. 

Det er her og nå, nå eller aldri! 

                                                                                         google.no

Jeg skal klare dette <3