Håpløst.

Akkurat nå, i de siste timene har det kun vært snakk om å holde ut. Det hjelper heller ikke når jeg ikke får formulert meg riktig til de som skal snakke meg ut av faenskapet mitt. Det blir svada og jeg blir lyn forbanna. Om jeg bare kunne reagere som andre mennesker, med å gråte. Jeg har tårer for en grunn jeg også.

I kveld er alt, aboslutt alt, kun:

Sort

Jeg trenger håp, jeg trenger tro. Jeg må ikke gi opp, jeg må klare dette.

Det er bare så forferdelig vanskelig når alt i verden er så smertelig skummelt og vondt.