Påsken gikk over all forventning. Jo da, det var både lammende fortvilelse, gråt, indre smerte og alt som før har vært. Men jeg fikk også smilt litt, ledd litt, drukket hvitvin og vært med venner.
Jeg har jo ikke engang orket å kjempe for min egen tilværelse de siste ukene, kanskje månedene. Jeg har har latt med kues av både sykdom og smerte, men i påsken kjempet jeg nok litt igjen, for å vinne en god time eller to til min side.
Jeg er i en ustabil og krevende periode. Noen vet litt om hvordan jeg har det, få vet hvordan det egentlig er. Men, I`m hanging in there. På et eller annet vis så gjør jeg fortsatt det.
Det er en kamp om liv og død, det føles i hele meg. Jeg rives og slites mellom det ene ytterpunktet til det andre fra sekund til sekund. Jeg går fra ekte håp og tro på at jeg skal få til dette livet, for så å ligge å vri meg fra side til side i høy gråt, uten håp, uten noe annet enn smerte. Det er så forferdelig sort hvitt inne i meg nå.
Jeg trenger farger i tillegg til det sorte og det hvite.
Jeg velger å fortsatt ta det rolig med tanke på blogging. Det er ustabilt på innsiden min, og i ustabilitet kan jeg bli altfor impulsiv, impulsivitet fører da igjen fort til blogginnlegg skrevet i affekt og postet fortere enn jeg har fått tenkt meg om. Jeg kan alltids slette innleggene, men jeg føler også da at jeg kun gjemmer noe under overflaten, og jeg fikser dårlig å leve med ting som ligger under overflaten å lurer. Derfor velger jeg å pause meg selv fra blogg, fra internett generelt. For internett er nemlig så stort at jeg i kaoset mitt kan føle meg invadert av hele verden der jeg sitter stille og alene i stuen min med laptopen i fanget.
Jeg følger likevel litt med dere jentene som jeg har fulgt fra før. Og jeg tenker på dere!
Nyt våren, vakre mennesker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar