torsdag 26. mai 2011

Livet...

....mitt har startet igjen, og jeg skjønner ikke riktig hvordan det begynte. Kanskje begynte det i det jeg overlevde.
På den avdelingen jeg er nå får jeg uendelig god hjelp. Jeg skulle så gjerne fått bli enda lenger, men i stedet for å skrike og rase over lite tid velger jeg å bruke tiden her alt det jeg kan.
Personalet skryter mye av meg, roser og motiverer til å gi meg selv en sjanse til å mestre, tørre og klare. I dag har jeg til og med vært i butikker to ganger, uten beroligende, uten stor planlegging. Jeg ville ikke, men jeg gjorde det, fordi jeg må, fordi jeg har liten tid her og fordi jeg vil ha livet mitt tilbake.

Jeg har ikke vært så levende som dette på mange måneder. Man skulle tro at det å være levende, å ville livet mer enn døden, er noe godt. Men ved å omfavne livet kjenner jeg også på hvor mange utfordringer jeg har foran meg. Det er skremmende, det er vondt å kjenne og se alt jeg  har gått glipp av på grunn av den dårlige psykiske helsen jeg har. Det smerter meg å se tilbake til en ungdomstid som gikk bort til alvorlig psykisk sykdom, innleggelser, selvmordsforsøk, spiseforstyrrelse og selvskading. Det er en annen jente jeg ser tilbake til, en tenåring og ung voksen som ikke fant den riktige veien. Det er ikke å synes synd på seg selv, det er å ha omsorg for den delen i meg som fortsatt en liten og forvirret, det er å anerkjenne og godta at sånn var det. Det var slik i fortiden, hva vil jeg så med fremtiden? Jeg vil leve, og jeg vil ha et verdig liv.

Jeg vil så uendelig gjerne leve livet mitt.

4 kommentarer:

  1. De siste setningene du skriver går rett i hjertet. Så nydelig. Jeg har tenkt på samme måte, altså at så mange år er gått bort i sykdom. Men det fine er at man har hele fremtiden foran seg som man kan forme, og våge å forme annerledes. Jeg unner deg alt det beste! Livet venter deg på deg :) Utrolig godt å høre at du blir så godt ivaretatt :) Og du skal også ha ros for at du BRUKER hjelpen du blir tilbudt! Det er ikke alle som klarer det heller.

    SvarSlett
  2. Jeg VIL virkelig leve livet mitt, men det er neimen ikke enkelt. Det er vanskelig å finne min måte å leve godt på, men det finnes et godt liv for meg også, jeg må bare lete litt :)
    "Bak meg ligger min historie, foran meg hele livet".

    SvarSlett
  3. Veldig veldig bra skrevet! Kjenner meg så utrolig igjen. Det er skummelt å bli frisk. Det er skummelt å kjenne på friske ting. Men en dag vil du bli glad for at du tok det steget. At du turte å kjenne på de nye følelsene, og for at du kjempet. Det er ihvertfall det jeg tror i forhold til meg selv. Jeg er i en ny fase nå, har lang vei å gå, men jeg har også gått en veldig lang vei hit jeg er nå. Eller snublet kan man vel kalle det. Ønsker deg alt godt!

    SvarSlett
  4. ja... frisk er et skummelt land...
    Men, bla bla bla det er i motbakker det går oppover, er det ikke det de sier?

    SvarSlett