Tøffa ;)

Det er ikke det at jeg er paranoid, men det har seg slik at jeg overvåkes, konstant.
I dag ble det sagt av "høyere hold" at jeg er paranoid, og at psykosen ligger i grenseland. Nice!
På en måte var det godt å få vite det, for da kan jeg liksom henge det på en "knagg". Litt sånn at; Nå tenker jeg at alle er ute etter meg fordi jeg er paranoid. Og; Nå tar overvåkningsutstyret i leiligheten helt av og det er fordi jeg er i ferd med å nå en grensepsykose eller psykose. Skjønner? Det blir som å forklare meg selv litt og prøve å roe meg ned med forklaringen.  Paranoiaen er ikke på det verste i dag og jeg er ikke psykotisk akkurat nå, derfor humrer jeg og ler litt av meg selv og vanviddet som tidvis bobler rundt under topplokket mitt.

Dagen har vært nokså stabil, og det er så godt! Ikke noe gråting, ikke noen anfall av dissosiasjon eller angst. Jeg  har vært i samtale, blitt satt på medisiner etter at en skeptisk mimikk hørte meg fortelle om galskapen min, og jeg har slappet av leeenge på sofaen. Tordenværet tok litt av her i dag og dermed ble data og tv slått av. Og, what to do i tordenvær når man er litt trøtt? Sove, i FIRE timer, jeeezez! 

Det har enda ikke smelt siden jeg skrev om roen inne i meg i innlegget om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Jeg prøver å slå meg til ro med at smellen kanskje er over, for denne gang. Uroen og redselen for at alt skal rase er der likevel. Men, jeg klarer i alle fall å ha det litt fint. Det til tross for at Mads har våknet og liker dårlig at jeg får ha fine stunder. Mads kan du lese om under her.  

Gjort i dag som jeg egentlig ikke tør:

*Dratt til samtale med halv dose beroligende.

* Hatt håret i en flette. Hei ansikt!

*Handlet på butikken. Gått gjennom hele butikken og ikke bare ved kassen for å kjøpe røyk.

*Startet på medisiner selv om Mads våknet og ble veldig sint og mente det var galt. 

(Mads er en tanke/stemme/skikkelse som bor i hodet mitt. Tidvis har han hatt all makt over meg, som å nekte meg å spise, nekte meg søvn og/eller hvile, beordret meg til å stjele, knuse kopper, til å skade meg osv. På en måte kan man tenke seg at Mads er destruktiviteten min, alt det destruktive samlet i noe som blir noe slags levende jeg kues av. Mads dukket opp fra intet for noen år siden, i ca ett år har han sovet i den høyre siden i hodet mitt, men i dag våknet han litt. Han sover sammen med Pernille, som dukket opp noe senere, men som aldri har vært våken. Jeg kjenner Mads litt, Pernille har jeg ikke blitt kjent med.) 

Mads kan minne litt om denne kjekkasen her!

Jeg vet enda ikke hvordan Pernille ser ut.