I dag levde jeg.

I dag har jeg levd litt. I motsetning til hva jeg ellers pleier å tørre å gjøre, eller å bare gjøre, så har jeg i dag vært ute av heimen. Det var riktignok med hjekp av medisiner, men de tar ikke vekk alt det skumle, de hjelper meg bare til å komme litt mer ut, i alle fall nå i disse juletider når jeg må ut for å handle inn alt som skal handles inn.

Jeg har vært på kjøpesenter!!! Jeg hater kjøpesentere. Angsten når nye høyder så fort jeg nærmer meg parkeringsplassen og jeg gruer meg alltid så veldig til å måtte gå inn, møte mennesker, bli sett, føle meg så annerledes og rar. Men så måtte jeg i dag, da. Og jeg dro, med to gode venninner som jeg kunne holde i handa om det ble for vanskelig. For vanskelig, det blir det alltid. Og vanskelig ble det.

Vel hjemme var jeg stolt, lettet og glad over å ha gjennomført noe som for meg i utgangspunktet er så umulig å få til. Jeg fikk gjort unna siste rest av julegaver, jeg fikk sett mennesker og erfart at ingen fløy på meg eller sa stygge ting til meg, jeg fikk brukt mange timer med venninnene mine og jeg fikk spist mat og skravlet med venninnene da vi avsluttet shoppingen. Det var en god følelse å sitte igjen med da jeg satt meg ned her hjemme.

Mon tro hva ansgten vil meg. Ofte får jeg høre at angst er følelser på avveie. Men det er da jeg lurer så på hvilke av mine følelser som ikke finner sin plass. Hvor vil disse følelsene egentlig bo, hvorfor er de så på vidvanke? Andre igjen sier at angst er sinne på avveiel. Okei, jeg har mye sinne inne i meg, men svært lite kommer ut. Betyr det at jeg skal få en slik grad av angst at jeg blir fanget i mitt eget hjem? Kan innestengt sinne være så voldsomt og få så store følger? Jeg vet ingen av svarene her, men jeg undrer meg.

Kvelden er blitt viet julemusikk, pynting, hjemmekos og litt baking. Nå kan jula bare komme, for i kveld tok jeg litt rotta på julemonsteret som vil ødelegge den fine tiden for meg ;)

Søsteren min er så herlig at hun sendte meg pakkekalender, denne julen også. Vi pleier nemlig å gi det til hverandre hver desember. Men i år gikk min planlegging av pakkekalender på tverke, for jeg ble psykotisk, og jeg ble innlagt. Det er ikke så lett å få reist ut for å kjøpe inn tjuefire gaver når man er i en annen, forferdelig skummel verden. Jeg sendte en lei-meg sms til søsteren min og fortalte at jeg ikke fikk det til i år. Svaret var at slikt skulle ikke være stress, det skulle være kos, og hun ville ha seg frabedt at jeg brukte krefter på noe jeg egentlig ikke fikk til per nå. Da ble jeg lettet, og så sendte jeg henne en Kinder sjokoladekalender i  stedet. I går fikk jeg make-up tatoo i kalenderen, og jåla i meg satt i gang med plassering og den slags. Jeg fikk med ett ganske lyst til å tatovere meg litt mer også, men det får vente. Herregud, en ting av gangen!

Nei, det er jammen godt å leve, når man først lever litt. Hjertet mitt har ikke felt så mange tårer i dag, ikke i går heller. Kroppen min har vært jaget som den pleier å være, men ikke like mye. Jeg  har hatt overskudd til å møte venner, til å gjøre noe annet enn å vandre rundt hjemme.

Takk for dagen jeg fikk i dag <3