Julen.

Jeg har utsatt å skrive om både jul og nytt år fordi skrivesperren har vært regjerende. But I`ll give it a try!

Julen er over og jeg kom meg gjennom den, på et vis.
Lille julaften var vi hos besteforeldre og spiste julegrøt. Jeg strevde mye med angsten og visste ikke riktig hvordan jeg skulle oppføre meg. Heldigvis var søsteren min der, hun får meg alltid til å le :)
Hvorfor var jeg redd? Nei si det. Vi var fire mennesker samlet rundt et bord, fire stykker som kjenner hverandre godt. Likevel denne store angsten som tar tak, som får meg til å ville krympe meg, som får meg til å bare ville være alene. Jeg holdt ut noen timer, før jeg turte å si at jeg var trøtt. Da dro vi hjem.

Vel hjemme slappet jeg av litt før jeg ringte til en venninne fordi pappa-savnet var stort. Hun kom på besøk, og så kom en annen venninne med samme pappa-savn også. Vi ble sittende og le, gråte og skravle til to om natten. Det var skikkelig godt, da koste jeg meg og slappet av.

Julaften startet med julefrokost hos min mor. Da slappet jeg av og koste meg, ganske greit i alle fall. Jeg spiste godt, selv om matmonsteret sa at jeg ikke skulle, og jeg klarte å snakke med de andre som var der. Julefrokosten er avslappet, type pysj og ullsokker, henslengte kropper på sofaen og røyking under vifta på kjøkkenet. Jeg taklet det, og det var en fin ting å ta med seg inn i kvelden.

Jeg og søster kjørte rundt og tente lys på blant annet pappa sin grav. Det føltes fint å se at det ble fint hos han. Da vi kom frem til den ene kirken begynte klokkene å ringe julen inn. Da fikk jeg litt julestemning, det ble liksom litt varmt inne i meg.

Selve kvelden var vi ni stykker samlet hos min mor. NI STYKKER! Det var bare å finne frem vinen jeg hadde med og prøve å slappe av.
Julaften strevde jeg veldig. Jeg syns det var mange mennesker å forholde seg til, og jeg følte meg så synlig og overvåket hele tiden. Jeg visste med fornuften min at ikke alle gikk rundt og overvåket meg hele tiden, eller at de brydde seg om arrene på brystet mitt som syns i kjolen jeg hadde på, likevel var følelsene overbevist om at jeg var den mest synlige, dumme, stygge og rare i hele huset.
Middagen ble inntatt, og jeg kunne endelig begynne på oppvasken. Det er det jeg trives med på julaften, å stå på kjøkkenet alene og vaske opp. Da slipper jeg å forholde meg til så mange, da slipper jeg å være selskapelig og hyggelig som jeg i grunn føler jeg ikke klarer å være.
Etter skravling, oppvask, angst, tristhet og kjemping var det tid for kaffe og kaker og gaveåpning. I år gledet jeg meg litt til å åpne gaver, litt den barnslige følelsen av spenning.

Se på alle gavene som var til meg!

Vi pakket opp, og fikk mye fint alle sammen. Jeg fikk blant annet ny Dab radio og brødrister. Skjorte og hjemmestrikket skjerf. To parfymer og enda en brødrister =D Ullsokker og ullundertøy. Håndklær og produkter for krøllete hår. Lys og bokmerke. Krem og bodylotion. Lysetstake og øredobber. Rosendahl trepynt, og Home bokstaver. Søt gammeldags krukke og penger. Pluss litt mer jeg ikke kommer på nå.

Gavehavet er overveldende, og jeg tenker hvert år: Er alt dette til meg? Er de så glad i meg at jeg skal få alt dette? Og ja, så mye får jeg, og det er jeg veldig, veldig takknemlig for.

Første dag var vi samlet nitten stykker hos tanten min. Okei, 19, nitten, 19 mennesker i ett hus. DET betyr utfordringer. Tradisjonen tro troppet vi alle opp på formiddagen for å spise frokost der og tilbringe resten av første dag jul der sammen med familien. Vi "ungene" pleier alltid å spille Risk i mange timer, men jeg er aldri med for jeg skjønner det ikke. Men i år ble jeg og søsteren min enig i at jeg skulle kreve en plass og bli med for å lære underveis. Det var veldig lurt, for i de timene vi satt og spilte hadde jeg det ganske bra. Jeg var opptatt med noe og jeg kunne le og snakke litt, selv om jeg syns jeg lo og snakket for lite. 

Etter noen timer med familien dro jeg på meg finkjolen og reiste til noen venner. Der satt vi og skravlet og drakk vin noen timer før vi dro ut. Jeg koste meg masse, var avslappet (les: vin) og traff mange kjente. Men avslutningen ble dessverre ikke så bra. Det endte meg legevakt og sting da jeg kutter meg stygt da jeg kom hjem. Jeg vil ikke skrive så mye om hva som utløste det, men det hadde tydelig grunner. Jeg har fortsatt veldig vondt i samvittigheten for at jeg gjorde det mot meg selv, jeg har jo egentlig sluttet med slikt.

Slik var julen med feiring tre dager til ende. Jeg er glad det er over, for jeg har ikke hatt det så godt. Neste år ligger jeg på en strand med en paraplydrink, aleine! ;)