Rolig søndag :)

I natt har jeg sovet hele natten. Ikke våken klokken fem som jeg pleier. Jeg har sluttet med sovemedisinen min, og jeg sover faktisk bedre uten den enn med. Så, da prøver jeg er periode uten.

Jeg slumret meg på sofaen da jeg sto opp. Ikke fordi jeg måtte roe ned pulsen, for i dag morges var ikke angsten like sterk som den pleier å være om morgenene. Jeg slapp å hive etter pusten, jeg slapp å brekke meg og være kvalm og jeg slapp å stå lent inntil en benk for å ha noe å holde i som i et forsøk på å holde meg fast i denne verdenen. Jeg drakk bare morgen kaffen min, satt på tv, fyrte opp i ovnen og pakket meg under teppet.

Midt i slumringen banket det på døren. Det var venninne C og lille nurket hennes, som egentlig ikke er så nurke-liten lenger. Det var koselig med besøk selv om jeg ikke var forberedt.
Vi skravlet og lekte med hun lille, vi spiste farmors gode kanelsnurrer og vi så på Disney og lærte litt kreative saker. Jeg malte hyller og venninne C og hun lille lekte ved siden av. Kos :)

Foreløpig en start på prosjekt Hyller. Grunninga er tatt, snart skal fargen på, som er lys så klart. Jeg lurte et øyeblikk på å bruke dus gammelrosa, men nei, ikke inntil fargen jeg har på veggen nå.


Håpet mitt er litt mer til stede for tiden, men det er skjørt, så innmari skjørt. Motet mitt er også litt mer tilstedeværende, dog like skjørt som håpet. Men så lenge jeg kan gå gjennom dagene uten å kun ønske meg bort til evigheten er jeg i grunn fornøyd. Og det i seg selv syns jeg er litt grusomt, for jeg skal har mulighet og rett til å ønske meg og være fornøyd med noe helt annet enn nettopp det å slippe unna døden en dag eller to. Jeg burde levd et annet liv, et liv som var verdig. Selv om drømmene mine er såre og så langt borte så har jeg de i alle fall, drømmene. Og enn så lenge så får jeg være fornøyd med slikt som å ikke ønske seg bort fra livet.