Uro. Det skal gå over.

Hun går, traver, rusler og traver mer. 

Frem og tilbake, frem og tilbake. 

Hun får ikke puste, klarer ikke trekke frisk luft ned i lungene.

Hun prøver å ringe venner, de har ikke tid.

Hun prøver å ringe mamma, hun gjør lekser.

Hun prøver å spørre om å låne en hund, men får ikke svar.

Så hun traver.

Tårene presser, de vil ut.

Gråten vil gråtes, men hun får det ikke til.

Hun prøver å gå ut for å legge frem mat til fuglene. 

Hun prøver å ta oppvasken.

Ingenting hjelper, ingenting tar denne smerten bort.

Aller helst vil hun at noen skal holde rundt henne og si at det skal gå bra, 

det er ingen som kan det.

Og så blir hun sliten, 

og redd,

og alene.

Hun legger seg på gulvet, inntil den varme ovnen og setter på Siri Nilsen sin sang.

Med tonene kommer gråten.

Liggende på gulvet inntil en varm ovn ligger hun og gråter over alt hun ikke vet hvorfor hun gråter for.

Siri Nilsen - Jeg vet.

Jeg vet, jeg vet, jeg vet, jeg vet at det er sånn som skjer
Jeg vet, jeg vet, jeg vet, jeg vet at jeg ikke bør tenke på det mer
Men jeg vil høre noen si at også dette
Det skal gå over

Og jeg har sett alt dette før jeg vet hvordan det går
Det går sånn som det gjør når man er redd det man ikke forstår
Men jeg vil høre noen si at også dette
Det skal gå over

Jeg vet, jeg vet, jeg vet, jeg vet at en dag
Om vi fortsatt husker så er det bare vagt
Men jeg vil høre noen si at også dette
Det skal gå over