Sort, hvitt og litt farger i mellom.

I går var en svært tung dag. Jeg lå i senga til klokka var fire på ettermiddagen, og deretter var jeg kun oppe for å røyke. Jeg spiste knapt og orket ingenting. Frem til to venninner kom på besøk. Da ble det liv i heimen. Det var slitsomt men godt med besøk. Jeg har nære, gode venner som jeg er veldig glad i. De er familie for meg.

Tilstanden jeg er i når jeg er sengeliggende er vond. Jeg er liksom nummen i hele kroppen og i hodet. Angsten er ikke på det verste da, men de vonde tankene og følelsene er der. Jeg overmannes av en utslitthet jeg ikke vet hvordan jeg skal komme meg unna, og jeg føler lite håp og tro på at det skal gå bra med meg. Håpet og troen er essensielt for at jeg skal holde ut, jeg MÅ håpe og jeg MÅ tro at det skal gå bra med meg, uten det taper jeg kampen.
Denne nummenheten kommer nå og da. Da bare ligger jeg og gjør ingenting. Jeg sover ikke en gang, bare ligger. Latskap ville kanskje noen sagt, men det er way past latskap, det er ren og skjær smerte som tar all energi.

I dag startet dagen nokså greit. Jeg slapp å ta sobril fra morgenen av fordi angsten ikke var mer enn at jeg holdt det ut. P.t. kom kl ti, da var jeg stille, sliten, redd og trist. Hun så det på meg sa hun. Det var godt å ha K fra P.t. her. Det er godt å bare være i samme rom med noen som forstår, som vet og som ikke krever noe mer eller mindre, annet enn at jeg skal dele samtalene med henne.
Da hun dro krabbet jeg under teppet, fordi jeg var nummen igjen, men jeg ble ikke værende der denne dagen.

Mamma kom halv tre for å hente handlelappen. Jeg går jo ikke på butikker selv, noe som er en stor sorg for meg, for jeg lengter sånn etter å komme ut. Mamma må handle alt det jeg trenger, klær kjøper jeg på nettet.
Da mamma kom kommenterte hun at jeg så bedre ut i dag, at jeg smilte og virket blid. Det mamma ikke skjønte var at jeg smiler når jeg er nervøs. Det er ikke med vilje, men jeg kan fort le, flire eller smile når angsten tar meg. For jeg kan ha angst med mamma også skjønner dere. Angst for og med alt.
Mamma handlet og kom tilbake. Da tok vi en kopp te og en røyk ute i sola. Det hjalp at mamma kom innom en tur, jeg kom ut av nummenheten min. Jeg fikk snakket litt og bare vært med mamman min som var litt sliten i dag.

Jeg har akkurat lagd maten til i kveld klar, jeg har tømt søppel og støvsuget, tatt oppvask og ryddet litt. Det er kanskje ikke så mye for dere som leser, men for meg er det vanskelig å få gjort unna oppgavene. Det er vanligvis ikke rotete eller møkkete her, jeg holder det i orden, men det krever veldig mye av meg fordi hodet mitt er så fullt opp at det tar all energi fra meg. Men i dag fikk jeg heldigvis gjort litt, og da blir jeg stolt ;)

Jeg tror denne kvelden kan bli en av de bedre denne uken, håper det.